Fordjupningsoppgåve i norsk Vg3

Oppgåve i norsk Vg3 som skal ende i ei munnleg framføring for lærar og medelevar. Du kan velje mellom desse temaene:

• Skjønnlitterært tema (romanar)
• Faglitterært tema (fagbøker, historier frå verkelegheita, biografiar)
• Adaptasjon: Frå bok til film
• Språkleg emne

Forslag til framgangsmåte:

1. Start med å finne eit tema som interesserar deg.

Få hjelp på skulebiblioteket til å finne tema og bøker som du har lyst til å arbeide med.

2. Les bøkene, eventuelt sjå filmen.

Frå bok til film: Les om adaptasjon før du startar.  Til dømes boka «Fra bok til film» – kan lånast frå skulebiblioteket.

3. Problemformulering

Må godkjennast av faglærar.

4. Kjelder

Skulebibliotekaren kan hjelpe til med å finne kjelder til oppgåva, til dømes bokomtalar, forfattarintervju, bøker om analyse, tema, forfattarar og sjangrar.

Kjeldeliste

• Skal leverast skriftleg til lærar når du er ferdig med oppgåva

Når du skal låne bøker til fordjupningsoppgåva får du lengre lånetid slik at du kan ha bøkene til du er ferdig med oppgåva. Må bøkene bestillast inn frå andre bibliotek fornyast låna så lenge det er mogleg.

Sitering og kjeldeliste

Skulen brukar standarden APA, som er eit sett regler som visar korleis man skal sitere og sette opp kjeldeliste. Referanseverktøyet i Word er fint å bruke til dette.

Sitering:

Når du siterar direkte skriv du ordrett ned det nokon andre har sagt eller skrive. Dette heiter kort sitat eller langt sitat. Når du parafraserer tek du ein tekst og skriv om delar av innhaldet med eigne ord (indirekte sitat). Ved sitat må du alltid vise kor du har henta sitatet frå i parantes bak sitatet, og kjelda må stå i kjeldelista til slutt. 

Korte sitat er på mindre enn 40 ord. Sitatet skal stå i hermeteikn med kjelda i parentes bak.
«Dette er eit kort sitat, hugs sidetalet i parentesen bak».(Hansen, 2008, s. 9).

Lange sitat er på over 40 ord. Sitatet skal ikkje ha hermeteikn, men stå med innrykk.

Betegnelsen psykologi stammer fra 1400-tallet, mens avhandlinger «om sjelen» og diskusjon av ulike psykologiske grunnspørsmål er kjent fra oldtiden, med Aristoteles som den toneangivende filosof. Frem til 1800-tallet dreide en stor del av disse skriftene seg om forholdet mellom sjelens ulike deler, evner eller krefter, ofte kalt fakulteter. (Teigen, 2014)

Sitatet er henta frå ein artikkel på nett, derfor har ikkje kjelda sidetal. Ved lengre nettartiklar kan du skrive opp avsnittet eller kapittelet sitatet er henta frå.

Parafrasering er å omformulere noko ein annen har sagt eller skrive. Som hovudregel bør du parafrasere når du brukar tekst frå andre kjelder. Då viser du at du kan trekke ut det viktigaste frå teksten og forklare det med eigne ord. Hugs å legge til kjelda i kjeldeliste då og.

Kjeldeliste

Ei kjeldeliste er ei oversikt over alle kjeldene du har brukt i oppgåva di. I Word heiter kjeldeliste «bibliografi», andre stader kan det stå «litteraturliste».

Viktige reglar for kjeldelista er:

• Kjeldelista (bibliografien) skal alltid stå heilt til slutt i oppgåva og starte på ei ny side i dokumentet ditt.
• Kjeldelista skal sorterast alfabetisk på forfattarens etternamn.
• Kjeldelista skal innehalde dei viktigaste opplysningane om kjelda, som forfattarens namn, tittel på bok/artikkel, år og forlag (på trykte publikasjonar) og URL ved nettsider.

På Vinstra vgs får du opplæring i korleis du skal lage ei kjeldeliste ved hjelp av referanseverktøyet i Word. Lurar du på noko kan du spørje på skulebiblioteket.

Eksempel på kjeldeliste:

Etternavn, Initial(er). (År). Tittel på kjelde i kursiv. Sted: Utgiver.

Alnes, K. E., & Tranøy, J. H. (2015, 11 15). Filosofi. Hentet 11 03, 2016 fra Store norske leksikon: https://snl.no/filosofi

Svendsen, L. F. (2003). Hva er filosofi? Oslo: Universitetsforlaget.

Wetteland, L. (2015, 3). Såret som aldri gror. Syn og segn, s. 22-26.

 

Referanseverktøyet i Word

Du kan bruke referansefanen i Word for å sitere frå kjeldene du har brukt og leggje til kjeldeliste. Hugs å leggje inn alle kjelder med ein gong, det vil spare deg for tid seinare!

Gå til fanen «referanser» og pass på at det står «APA» som stil:

Legg til eller endre kjelder ved å klikke på «behandle kilder».

Velg «ny» for å legge inn ei ny kjelde, eller «rediger» for å endre på noko. Kjelder lagt inn tidlegare kan brukast på nytt i eit nytt dokument ved å velge «kopier».

Finn den typen kjelde du skal legge inn, det kan vera ei bok, ein artikkel i eit tidskrift, noko frå ei nettside (webområde) eller andre kjelder:

Legg inn opplysningane i skjemaet og trykk ok for å lagre. Legg inn forfattarnamn ved å klikke på «rediger» bak feltet for forfattar, fyll inn fornamn, etternamn og eventuelt mellomnamn. Då blir namnet riktig i kjeldelista til slutt. Om det er noko du har funnet på nettet så bruk «dokument frå webområde». Under «navn på nettside» skriv du tittelen på artikkelen, mens under «navn på webområde» skriv du namnet på hovudsida artikkelen ligg på (til dømes Wikipedia, VG, Store norske leksikon, NRK etc.) Hugs å krysse av på «Vis alle bibliografifelt» og legg inn dato for når du leste artikkelen.

Når du er ferdig med oppgåva set du inn kjeldelista ved å klikke på «bibliografi» og deretter «bibliografi» eller «referanser».

Spør på biblioteket om det er noko du lurar på rundt det å sitere og lage kjeldeliste! Du kan og sende spørsmål på e-post til marianne.boe.jervell@oppland.org

Ofte stilte spørsmål om APA

Eit spørsmål som ofte dukkar opp rundt eksamen er korleis viser ein til kjelder som notat frå undervisning eller utdelte oppgåvetekster?

Notat frå undervisning:

Du kan bruke notat frå undervisning eller noko læraren har sagt som kjelde, men skriv kjelda berre i sjølve teksten (i ein parentes bak) og  ikkje i kjeldelista til slutt i dokumentet. Kjeldene i kjeldelista di skal være mogleg for sensor å finne og sjekke, og dine notat fell under det som kallast «upublisert materiale».

For undervisning (munnleg eller notat) skriv lærarens namn, dato for forelesning og eventuelt tittel eller emne for forelesninga.

…og slik har det fungert i skolen de siste 5 årene ifølge B. Sivertsen (norsktime, 20. januar 2004).

Oppgåvetekster eller «hand-outs»:

Dette reknast som upublisert materiale og skal derfor ikkje vera med i kjeldelista (sjå punktet om notat frå undervisning over). Men du må vise til det i teksten, til dømes:

I oppgaven vi har fått utdelt er det et utdrag fra diktet «Morgen» av Karl Hansen, og i dette utdraget…

Eksamensoppgåver:

I eksamensoppgåver er det ofte med kor tekstutdraget er henta frå, slik at kjelda kan leggast inn på korrekt måte. Er det ikkje mogleg å finne ut kvar utdraget er frå, kan du skrive opp vedleggets tittel eller nummer når du viser til det fyrste gong i teksten slik at sensor skjønar kva tekstutdrag det er snakk om. Det er ingen krav til at det må stå i kjeldelista, men du kan godt legge kjeldene inn der for å vise at du kan reglane for kjeldeliste og sitat.

Til dømes:

Vedlegg: SMS fra Gaza, Mads Gilbert, 2009

Andre kjelder som du brukar til eksamen leggast inn på den måten du har lært ved hjelp av referanseverktøyet i Word og i APA-stil (til dømes læreboka og artiklar frå nettet).

Offentleg informasjon:

Offentleg informasjon skal ikkje ha forfattar. 

Dette gjeld til dømes ved:

• NOU-ar
• Lover og forskrifter
• Proposisjonar og meldingar frå Storting og Regjering

Du hoppar over feltet for forfattar og legg inn tittel i staden for.  Der det er til dømes et departement eller utval som står bak, hukar du av for «Organisasjon» som forfattar og fyller ut namnet på denne, som «Kunnskapsdepartementet». 

Wikipedia:

Artiklar på Wikipedia har ikkje informasjon om forfattar. Bruk malen «dokument fra webområde» i Word, men hopp over feltet for forfattar og fyll ut resten på vanleg måte.

Kulturmøte

Her finn du forslag til bøker som på ein eller annan måte beskriv eit møte mellom ulike kulturar. Det kan vera eit møte med kulturen som innvandrar i Noreg eller andre land, bøker som handlar om arrangerte ekteskap og bøker om umogleg/vanskeleg kjærleik.

Møte med eit nytt land:

Adelheid Seyfarth: Fars hus (2005)

Mina ser ikke ut som de andre ungene i Solør, bygda som ligger på bredden av de bølgende Finnskogene. Dessuten har hun en mor som likner lite på de andre mødrene. Minas mor lever et intellektuelt liv i hovedstaden mens Mina bor hos besteforeldrene. Deres ekteskap preges av og preger det klassesamfunnet som de er del av. Mina har krøllete svart hår som ikke lar seg gre med vanlig kam, og noen far har hun ikke hørt snakk om, annet enn det hun plukker opp fra omgivelsenes diffuse inntrykk av noe mørkt, fremmed og truende; en afrikaner som moren traff i Oslo, og som forsvant. Hvordan kan en forsvunnet afrikaner ha betydning for mange menneskers liv i ei lita bygd i Solør? Hvorfor er det umulig for Mina å bli voksen uten å reise til Afrika for å finne sin afrikanske far? Og hvor nær er det mulig å komme den fremmede? (Aschehoug)

Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (2017)

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. (Gyldendal)

Kazzab Al-Abyad (psevd. for Steffen Sørum): Fundamentalt nå (2002)

Nabil har ikke sett moren sin siden han var 11 år gammel. Han vokser opp med faren sin og den yngre søsteren. Nabil studerer fysikk, han er en fremragende student, og dagdrømmer om å bli intervjuet på tv. Han vet ingenting om hvorfor familien flyktet til Norge, eller hva som hendte med moren. Han oppdager at søsteren lever et annet liv enn han trodde. Gradvis begynner dagdrømmene hans å ligne mareritt. (Oktober)

Torgrim Eggen: Hilal (1995)

Det arabiske ordet hilal betyr «nymåne» eller «månesigd». Månesigden er for islam hva korset er for kristendommen, og forekommer i et tjuetall flagg. Den finnes også gjemt i kartet over Oslo øst for Akerselva. Her bor hovedpersonene i Hilal, den hørselsskadde discjockeyen Thomas og Naima, den vakre og intelligente datteren til den pakistanske kjøpmannen på hjørnet. Historien om Thomas og Naima er en «East Side Story», en samtids- og framtidsrapport fra det såre og hissige punktet der den muslimske verden gnisser mot vår egen, mot «Vesten» (Gyldendal)

Romeo Gill: Ung mann i nytt land (2011)
Midt på 1970-tallet kommer brødrene Akas og Suraj og moren deres til Norge, til Drammen, der faren Harjeet allerede har bodd i noen år. De flytter inn i farens toromsleilighet på Åssiden i Drammen. Romanen forteller ikke bare om Norge sett med unge innvandrerøyne fra 70-tallet, men også om fremveksten av det indiske innvandrermiljøet, og om Akas’ utvikling fra han ankommer som 11-åring, inntil han som 17-åring blir den første inderen til å flytte fra familien sin, idet han ønsker seg utdanning for egen del. (Oktober)

Faïza Guéne: Kiffe kiffe i morgen (2005)
Doria er femten år gammel og bor i en forstad til Paris. Romanen handler om hvordan det er å være tenåring, om å være ung muslim i Europa, og om at verden av og til kan forandre seg hvis man tar saken i egne hender. (Minuskel)

Khalid Hussain: Pakkis (1986)
Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham. (Tiden)

Jonas Hassen Khemiri: Et øye rødt (2006)
Han går på skolen, hjelper faren i butikken og vrenger både hjernen og språket for å finne sin plass i verden. Han har gjennomskuet alt. Han har gjennomskuet Integreringsplanen, han har gjennomskuet hvorfor svenskene sier de skal slå ham «gul og blå» og han har gjennomskuet faren, som bare prater om hvor viktig det er å snakke godt svensk.

Heidi Marie Kriznik: Applaus (2002)
Far og sønn bor sammen i en leilighet i Oslo. Mor har flyttet ut. Far holder på å dø av kreft. «Faren min kom til Norge på grunn av Cirkus Arnardo. Det er rart å tenke på at han aldri ville ha kommet, eller truffet mor, hvis ikke det hadde vært for det sirkuset». Sønnen vokste opp i en sirkusvogn, da han måtte begynne på skolen, og de skulle bo i blokk og være normale, ble livet mer komplisert, særlig for far. Sønnen får nå endelig vite hvorfor far forlot Polen, og hva som egentlig skjedde da far haiket til Norge for å jobbe som sjauer for Cirkus Arnardo, der han traff mor.

Noman Mubashir: Oslostaner (2011)
De to norskpakistanske kameratene Momi og Rumi driver den populære nattklubben Casual & Curry. De shopper i London, bor i minimalistiske designleiligheter i Nydalen, danser til bangrarytmer og omgir seg med landets vakreste damer. Men da Rumi forelsker seg i underskjønne Rubina blir han ført rett inn i den fundamentalistiske organisasjonen Muslim by nature. Momi blir tvunget til å tenke over hva vennskap er, hva kjærlighet er og hva det vil si å være ung muslim i Norge i dag. (Gyldendal)

Mala Naveen: Desiland (2010)
Fra en sydenblokk på Stovner skildres livet med humor og overbevisende autoritet. Fysioterapeuten Shyam vil leve av å oversette sanger fra 50-tallet, mens kona Bharati kommer på kant med venninnegjengen når hun ikke vil la seg diktere. Familiehåpet Suraj har tatt med seg sin hemmelighet til Bombay, mens lillesøsteren Mita vil feste familieskandalene til film. For alle fire får forsøkene på selvrealisering uventede konsekvenser. Spørsmålet er om de kan stanse før hele familien går i oppløsning. 

Eva Nordhaug: Saynab (2004)
Dette er Saynabs egen historie, fra hun flykter fra Somalia sammen med lillebroren, via et vanskelig møte med norske småbyer til et beintøft miljø på Oslos østkant. (Aschehoug)

Arrangerte ekteskap

Roda Ahmed: Forberedelsen

Terje Bjøranger: Den tredje søsteren

Nasim Karim: Izzat : for ærens skyld

Bali Rai: Avlyst (arrangert) ekteskap

Kulturmøte og kjærleik

Terje Bjøranger: Den tredje søsteren

Khalid Hussain: Import eksport

Tore Stubberud: Kjærlighet i integreringens tidsalder

Mattis Øybø: Karin og Kareem

Roda Ahmed: Forberedelsen

Tahereh Mafi: Et hav av kjærlighet

 

Kjelder til fordjupningsoppgåva i norsk

Når du skal skrive om og analysere bøkene du har valgt til fordjupningsoppgåva må du finne informasjon om bøkene, temaet og forfattaren.

A-tekst: Her finn du artiklar som har stått på trykk i norske aviser. Forfattarintervju, bokomtalar, debattar rundt bøker og temaer og andre artiklar om litteratur. Du finn lenke til A-tekst i menyen øvst i Fronter.

Nettleksikon om litteratur: Artiklar om litteratur, begrep og sjangrar.

NB.no: Bøker i fulltekst. Her kan du finne bøker i serien «Veier til verket» (analyse av kjente bøker), forfattarbiografiar og andre bøker om litteratur.

Skulebiblioteket har også mange aktuelle bøker, både om ulike sjangrar, perioder, forfattarar og verk. Spør gjerne om hjelp til å finne informasjon til oppgåva di, bibliotekaren kan bestille inn bøker og artiklar frå andre bibliotek også om det er behov for dette.

 

Kjeldeliste

Når du skal skrive ei oppgåve på skulen, er det viktig å vise kvar du har henta informasjon frå. Det kallast å skrive ei litteraturliste, kjeldeliste eller referanseliste. Det finnes fleire ulike standardar for korleis du set opp ei slik liste, men på skulen her skal du bruke den som heiter APA. Hugs at kjeldelista alltid byrjar på ei ny side i dokumentet ditt. Andre reglar er:

– Litteraturlista må sorterast alfabetisk på forfattarens etternamn.

– Ved fleire medforfattarar skal lista alfabetiserast ut frå den fyrste forfattaren som er nemnt.

– Dersom det er fleire verk med same forfattar, skal dei ordnast etter det året dei er utgjeve.

Når du har byrja skrive, kan det vera lurt å notere ned alle kjeldane du brukar undervegs mens du hugsar dei. Ved arbeidets slutt, kan det vera vanskeleg å huske kvar du har funne kjeldane. Bibliotekaren gjev opplæring i korleis du kan bruke referanseverktøyet i Word til å legge inn kjeldene, sitere frå dei og få opp ei kjeldeliste (bibliografi) i oppgåva di. Du finn ei forklaring på korleis du går fram på denne sida, eller du kan spørje på skulebiblioteket.

Her er ein instruksjonfilm frå YouTube om referanseverktøyet i Word:

Litteraturliste ved bruk av Word

Flukt og flyktningar

Simon Stranger: Barsakh (2009), Verdensredderne (2012) og De som ikke finnes (2014)(trilogi)
Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp.
Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes. (Cappelen Damm)

Guiseppe Catozzella: Ikke si at du er redd (2016)
En ung somalisk jentes kamp for frihet og retten til å kunne løpe. En sann historie som gir stemme til en av de mest brennende problemstillingene som preger Europa og verden i dag. I denne dokumentarromanen får vi historien om Samia Yusuf Omar, OL-håpet fra Somalia som deltok i Olympiaden i Beijing, for så å miste livet som båtflyktning mellom Afrika og Italia før OL i London i 2012. (PAX forlag)

Linn Kongsli Hillestad: Flukten fra Syria (2016)
I Flukten fra Syria tegner Skup-prisvinner Linn Kongsli Hillestad et nært portrett av ekteparet Lawrence og Chimaa og deres kamerat Basel, alle unge syriske flyktninger bosatt i Trondheim. Basel holdt ut måneder med tortur i fengsel, og la først på flukt etter at Assad-regimets bomber tok morens liv. Lawrence forlot hjemlandet etter å ha følt seg sterkt truet av IS. På den farlige ferden til Europa kom han i kontakt med Chimaa, på flukt fra den sønderbombede byen Homs. Ved å følge de tre flyktningenes familiehistorier bakover i tid, skildrer Hillestad Syrias blodige arv – for alltid preget av Bashar al-Assads og hans far Hafez al-Assads brutale regimer.

Ram Oren: Gertrudas løfte (2011)
Michael Stolowitzky, eneste sønn i en velstående jødisk familie i Polen, er bare tre år da krigen bryter ut og familien mister alt. Faren reiser til Frankrike i et desperat forsøk på å redde familieformuen, og lar lille Michael bli igjen hos moren og Gertruda Babilinska, familiens katolske barnepike. Da Michaels mor rammes av slag, lover Gertruda den døende kvinnen at hun vil reise til Palestina og ta seg av gutten som om han var hennes egen sønn. Gertrudas løfte er en fortelling om ufattelig mot og moralsk styrke i møte med grusomme hendelser. Den strekker seg utover historien og kaster lys over en medfølelse og et håp som på mirakuløst vis overlever krig og elendighet. (Lunde)

Sophie Kasiki: Ut av mørket (2016)
Sophie Kasiki er sosialarbeider og lar seg overbevise om å reise til Syria for å hjelpe. Hun blir lurt og til slutt innesperret med sin fire år gamle sønn. Styrket av sin manns ubetingede kjærlighet hjemme i Frankrike, må hun stå opp mot alle slags farer for å redde sin sønn og få ham med seg hjem. Et enestående vitnesbyrd og en rystende fortelling fra det dypeste mørke. (Cappelen Damm)

Alessandro Legrande: Grensa : flyktningstraumen over Middelhavet (2017)
Leogrande tar oss med om bord på skipa under operasjon Mare Nostrum, han hentar ord opp frå den djupe havbotnen der dei har kilt seg fast og er skjulte. Han lar oss bli kjende med smuglarar, barne-båtførarar, og med historiene til dei overlevande etter båtforlisa i Middelhavet utanfor Lampedusa. (Cappelen Damm)

Nathan Haddish Mogos: Mottaket (2016)
«Mottaket» beskriver en asylsøkers opphold på et flyktningmottak i Nord-Norge. Her møter vi Kongo, Cliff og andre unge menn som sliter med mørke og vanskelige følelser og tanker. Den dypt frustrerende situasjonen asylsøkerne er i fører igjen til eksplosive og voldsomme reaksjoner og handlinger. Nathan Haddis Mogos er opprinnelig fra Etiopia, og har selv bodd nesten to år på et asylmottak i Harstad. (Z-forlag)

Kjeldekritikk

Kjeldekritikk er å sjekke om noko stemmer, sjekke om informasjonen du har funne er riktig. På Internett fins det enorme mengde med informasjon, alle kan publisere fritt og det fører til at det ligg ute mykje som ikkje stemmer.

Låner du ei bok eller les ein artikkel på biblioteket er det sannsynleg at det som står der er til å stole på. Det betyr ikkje at du kan stole blindt på alt, men ei bok eller eit blad har vore gjennom ein prosess med forfattar, redaktør og forlag før det er utgjeve og det minskar sjansen for feilinformasjon. Mange større nettstader har også ein redaktør og kvalitetskontroll, for eksempel sider som legg ut offentleg informasjon.

Både bøker og nettstader kan vise til forelda fakta. Sjekk derfor når boka kom ut og når nettsida sist var oppdatert. Er det lenge sidan bør du prøve å finne nyare informasjon om temaet.

Bruk alltid meir enn ei kjelde! Det er alltid fleire sider av ei sak og for å få best mogleg bilde av det du skal skrive om og luke bort eventuelle feil så må du bruke fleire kjelder. Jo fleire kjelder – jo betre bilete og oversikt!

Hugs å skrive opp kjeldene du bruker og legg dei ved oppgåva. Les meir om kjeldeliste her.

Les meir om kjeldekritikk og sjå video på NDLA sine sider.

Språkleg emne

Det er mogleg å velje eit språkleg emne. Då skal du ta for deg eit emne knytt til språket vårt, som til dømes:

• Namnegransking (Steds- eller personnamn)
• Språkhistorie
• Dialekter
• SMS-språk, ungdomsspråk, slang
• Påverknad frå andre språk (lånord, fornorsking, språk i endring)

Bruk faglitteratur og eigne undersøkingar (som spørjeundersøking) til å finne ut meir om emnet du har valt.